Dr. Bull og psykologien bak juryen

Bildet er hentet fra TV serien Bull (2016) som sendes på TV2. Serien er produsert av CBS.

Har du tenkt over mengden psykologi som ligger både latent og manifest i rettssaksprosesser? Det innebærer blant annet hva som utløste rettssaken, forberedelser, innhenting av data- og bevismateriell, innledning, rettsgangen, avslutning og ettertid. Det er ingen hemmelighet at dyktige advokaters uttalelser og unnlatelser under rettssaker, kan ha stor betydning på utfallet. Man ønsker seg gjerne en fullstendig rasjonell jury. Utfordringen med dette er at en jury består av mennesker, mennsker består av følelser og følelser kan i stor grad være subjektive og relative.

En karakter som absolutt har forstått dette, er Dr. Jason Bull (Michael Weatherly) i TV serien Bull fra 2016 produsert av CBS. Han er utdannet psykolog og har tre ph.ds i samme fag. I tillegg har han hatt en noe vanskelig oppvekst, som utvilsomt har medvirket til hans faglige ekspertise og interesse.

Serien handler kort sagt om Dr. Bull og hans team som spesialiserer seg på forberedelser til rettssaker, såkalt «trial sciene». Arbeidet deres går ut på å sette sammen en jury som psykologisk sett matcher klienten Bulls team representerer. Det handler blant annet om å avdekke og forstå jurymedlemmenes preferanser, interesser, bakgrunnshistorie, arbeidsituasjon og lignende. Alt dette skal medvirke til at Bulls team setter sammen en jury hvorav jurymedlemmene forstår Bulls klientens situasjon og handling, og stemmer i favør.

Jeg synes at dette er en god serie av flere grunner. For det første reflekterer den et annet og spennende perspektiv på amerikanske rettssaker enn hva mange andre juridiske TV serier gjør. Av de juridiske seriene jeg har sett, er fokuset ofte på advokatene og hvordan de arbeider med sine klienter og deres saker. Store deler av det som har med psykologi å gjøre, tenderer å bli nedspilt og det juridiske trekkes sterkt fram. Da er det morsomt å se rettssaker og rettsgang fra et annet perspektiv enn advokatenes.

For det andre viser serien hvordan psykologiske mekanismer kan virke på oss i hverdagen og i rettssaker. I tillegg til å innhente data og informasjon om jurymedlemmene fra deres profiler på sosiale medier, reflekterer Bull jevnlig over hvordan jurymedlemmene tenker og hvorfor de tenker slik. Eksempelvis viser han hvordan underbevisstheten kan virke. Bulls kollega får i en episode i oppdrag å nevne fargen rød gjentagende ganger foran juryen. Neste dag har alle jurymedlemmene og dommeren noe rødt på seg, som et rødt skjerf, en rød skjorte eller røde sokker. Det viser hvordan oppmerksomheten vår kan fungere og at inntrykk lett kan påvirke oss uten at vi tenker særlig gjennom det. Noe lignende skjedde i Focus (2015) hvorav Nicky (Will Smith) vinner et stort veddemål gjennom å programmere en gambler til å velge tallet 55. Dette gjør han ved å sørge for at gambleren i forkant av veddemålet jevnlig blir presentert for tallet 55 i ulike scenarioer. 55 blir liggende i underbevisstheten hans, og dette er tallet han satser veddemålet på.

Bildet er hentet fra TV serien Bull (2016) som vises på TV2. Den er produsert av CBS.

For det tredje viser serien hvordan team kan fungere. Bulls team består av svært ulike karakterer, med hver sine styrker og svakheter. Noe av diskusjonen rundt team i organisasjonspsykologien, handler om i hvilken grad teammedlemmene skal være like eller ulike hverandre. Med mye likhet i teamet, kan man unngå multiple konflikter. Derimot bør man være oppmerksom på gruppetenkning. Med mye ulikhet i teamet, kan man få frem flere meninger og perspektiver. Kanskje noen har tenkt på noe helt annet enn deg selv? Samtidig kan økt ulikhet gi økt mengde med konflikter. I Bulls team kan man gjentagende i serien se hvordan medlemmenes likheter skaper harmoni og suksess i arbeidet, samtidig som det gir opphav til uenigheter og misforståelser. Enkelte medlemmer i Bulls team er fra tid til annen kritisk til arbeidet og metodene hans.

Fra et noe mer kritisk perspektiv kan man fra tid til annen sette spørsmålstegn om realiteten bak enkelte scener i serien. Jeg undrer noe over dyrt og praktisk teknologien til Bull egentlig er. Finnes alt som presenteres i serien i virkeligheten? Hva gjør man dersom et jurymedlem ikke er på sosiale medier? Move to strike? I tillegg kommer spørsmålet om rett til privatliv. Man kan lure på hvor etisk det er å snoke med Homeland Security ressurser til å finne informasjon om jurymedlemmene, for deretter å bruke dette eventuelt i mot dem. Sist er momentet om ikke-verbal atferd. Bull påstår at 93% av all kommunikasjon er ikke-verbal og at han basere sine bedømmelser om jurymedlemmene ut ifra dette. Dette kan være skummelt da atferd lett kan justeres til omgivelsenes sosiale forventninger. I tillegg er forskere uenige om hvor mye av kommunikasjonen som er verbal og ikke-verbal.

Alt i alt synes jeg Bull er en spennende serie. Selvom det til tider kan mangle både validitet og reliabilitet bak framgangsmåtene og metodene brukt, er det flere momenter som er godt forankret i psykologien. Det er morsomt å se hvordan psykologien blir presentert og praktisert i serien. Jeg ser veldig fram til sesong 2 som kommer i slutten av september.

Student i arbeids- og organisasjonspsykologi på Universitetet i Oslo. Opptatt av psykologiske aspekter ved ledelse, arbeidsliv og organisasjoner. Bidrar for å gjøre at arbeidslivet ikke blir noe kjipt. Grunnlegger av Syse Houge organisasjonspsykologi.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.