Houge Organisasjonspsykologi

– Hva kjennetegner effektivt og hensiktsmessig lederskap?
Effektivt lederskap dreier seg om å utforme mål basert på strategi og felles forpliktelse, samt oppnå disse og skape resultater gjennom tillitsbaserte og oppgave- og relasjonsorienterte prosesser som oppfattes som både morsomme og meningsfulle av de det gjelder.

– Virker egentlig teamutvikling i ledergrupper?
Ledergruppeutvikling er et omfattende satsningsområde, men med overraskende lite forskning bak seg. Det viser seg derimot at denne type utvikling kan virke, men at det kun er noen bestemte områder man forbedrer seg på, særlig de man har satt seg som mål å bli bedre på. Ledergruppen må samtidig selv ta ansvar for egen utvikling gjennom å faktisk sette det på agendaen sin og skape felles forpliktelse.

– Hvordan skape effektive team og ledergrupper?
Team og ledergrupper innehar tre kategorier som avgjør deres effektivitet. Disse er (1) forutsetninger for effektivitet, (2) prosesser underveis og (3) oppnådde resultater. Innenfor disse finnes det mange arbeidsområder og tiltak man kan gripe tak i for å gjøre teamet og/eller ledergruppen til et sterkt konkurransefortrinn.

– Hvordan fremme motivasjon gjennom fokus på menneskers atferd i form av dulting?
Vår atferd påvirkes i stor grad av særlig tre faktorer; (1) enkelthet, (2) sammenheng og (3) mening. Ønsker man å fremme hensiktsmessig atferd på arbeidsplassen og forhindre det motsatte, vil det være lurt å ta utgangspunkt i og forme forholdene etter disse faktorene.

– Hvordan bygge og utvikle mestringstro på arbeidsplassen?
Mestringstro er en av de aller mektigste følelsene vi har, og vil i svært mange tilfeller være en stor medvirkende faktor i hvorfor vi lykkes med det vi gjør. Ved å kjenne til hva som fremmer dette, samt øve på å gjenkjenne situasjoner som kan virke fremmende og hemmende, kan man øke sannsynligheten for at mestringstro blir et verdifult verktøy hos hver enkelt av oss.

– Hva kjennetegner en god tilbakemeldingskultur og hensiktsmessige tilbakemeldingsprosesser?
Hvordan og om man gir tilbakemeldinger er en del av organisasjonskulturen. Det vil si de felles delte normer, verdier og virkelighetsoppfatninger som oppstår når man samhandler med hverandre og med omgivelsene. En god tilbakemeldingskultur innebærer eksempelvis psykologisk trygghet, noe man vokser på og noe man har positive assosiasjoner til. Det finnes enkle grep man kan ta i bruk for å justere på tilbakemeldingskulturen.

– Hvorfor stemmer ikke alltid menneskers valg og atferd med teorier om rasjonalitet?
De fleste kjenner til atferd som er hensiktsmessig og det motsatte. Allikevel ender mange opp med å gjennomføre atferd som kan kategoriseres som ugunstig. Dette ønsker man ofte å endre på, og for å få til slike endringer, kan det være klokt å kjenne til grunnene til at mange utøver ugunstig atferd, både overfor seg selv og andre.

– Hvorfor er vi ofte motvilje til organisasjonsendringer? Hva kan vi gjøre med det?
Hvis du noen gang har spilt brettspillet Monopol, så har du garantert kjent at på et tidspunkt var det lurt å bytte tomt, mens i det neste var det ikke det lenger. Det skyldes at utgangspunktet vårt er i kontinuerlig endring, så det som oppfattes som en gevinst på tidspunkt 1, behøver ikke å være det på tidspunkt 2. Utvikler vi i tillegg en affeksjonsverdi og opplevelse av privilegium (noe vi svært ofte gjør), vil det også i stor grad påvirke endringsviljen vår. Å gjennomføre endringstiltak bør derfor ta hensyn til hvilket utgangspunkt som eksisterer på endringstidspunktet, noe mange har en uheldig tendens til å overse for deretter å rive seg i håret når folk motsetter seg endringstiltakene.

– Hvordan kan man bygge og utvikle et trivelig arbeidsmiljø?
Å kjenne at man trives på jobben er viktig av flere grunner, eksempelvis for ens egen psykiske helse, mestringstro, men også fordi mange av oss tilbringer ganske mye tid på arbeidsplassen. Fersk forskning viser også positive sammenhenger mellom det å ha det bra på jobben og ytelsesevne, og det er ingen tvil om at det å mistrives på jobben har stort sett bare negative virkninger. Et godt arbeidsmiljø kjennetegnes av blant annet lav grad av angst og høy grad av opplevd mening og sosial støtte. Slikt kommer ikke nødvendigvis av seg selv, og må derfor bygges opp og vedlikeholdes i fellesskap, gjerne gjennom å bruke noen enkle framgangsmåter som påvirker både atferd, tanker og holdning.