Derfor skaper et klart formål i team og ledergrupper merverdi

Det kan være lurt å bli enige om hva og hvor man skal

En felles og delt forståelse av hva man skal i et team eller en gruppe, er en forutsetning for å kunne prestere. Man trenger å vite hva teamet er til for, hva det skal gjøre og hvilke resultater det skal skape. Vet man ikke hva eller hvor man skal, vil det være svært utfordrende for ethvert team og enhver ledergruppe å få til et effektivt samarbeid. I forskningen og praksis ser man at team med et klart formål har bedre forutsetninger for å prestere godt, sammenlignet med team som ikke har det. I dette innlegget beskriver jeg nærmere hva som kjennetegner et klart formål og hvordan man kan utvikle det.

Les videre

Hvordan arbeide med de riktige sakene i team (ledergrupper)

Fire kjennetegn på de riktige sakene

Det er åpenbart at team og ledergrupper som bruker tiden sin på de riktige sakene, har et bedre utgangspunkt for å være effektive og prestere godt. Spørsmålet er hva kjennetegner de riktige sakene som team og ledergrupper arbeider med? I forskningslitteraturen er det fire sentrale kjennetegn som går igjen når man undersøker dette temaet.

Les videre

Hvordan ledergrupper kan få til gode saksdiskusjoner

En ledergruppe tar strategiske beslutninger for hele organisasjonen

Ledergrupper bør få til gode saksdiskusjoner hvor deltagerne føler seg sett og hørt, fordi dette ofte skaper et fordelaktig beslutningsgrunnlag. Slikt er viktig fordi ledergrupper arbeider med strategiske formål, hvor beslutningstaking ikke er et middel til målet, men målet i seg selv. Når man diskuterer forskjellige saker, er det alltid en risiko for at ubehagelige relasjonskonflikter oppstår. Heldigvis finnes det noen enkle grep man kan arbeide med for å unngå at oppgavekonflikt blir til relasjonskonflikt.

Les videre

Slik utvikler man medvirkningsbasert virksomhetsstyring

Hensiktsmessig medvirkning kan gi flere ønskelige resultater

Demokratisk ledelse handler om å øke kvaliteten på beslutningene som tas, gjennom felles samarbeid og dialog mellom ledere og medarbeidere. Da må forholdene legges til rette slik at man kan praktisere dette. I dette innlegget presenterer jeg noen gode råd og tips for hvordan fremme hensiktsmessig medvirkning og involvering.

Les videre

Tips for å gi hensiktsmessig teamveiledning

Hensiktsmessig teamveiledning påvirkes av funksjon, tidsrom og spesifikke forhold

Teamledere står overfor utfordrende og viktige oppgaver i sin rolle. Å sette klare mål og retningslinjer som fører til ønskede resultater er en av disse (DeRue, Morgeson & Karam, 2010). I tillegg vil teamlederens evne og mulighet til å veilede være nyttig. Innholdet i teamveiledning kan være mangt, og noe er mer hensiktsmessig og effektivt enn annet. Samtidig kan man trekke ut noen få bestemte kjennetegn på god veiledning. I dette innlegget vil jeg fokusere på tre egenskaper som øker sannsynligheten for at teamlederens veiledning blir aktuell, hørt og nyttig: (1) funksjon, (2) tidsrom og (3) forhold. Les videre

Problemet med å måle ledelse

Ledelse foregår idag stortsett i komplekse sosiale systemer

Ledelse er et komplekst fenomen. Siden 1950-årene har konseptet i Norge fått kjørt seg  både i litteraturen og praksis. Gjennom årene har det oppstått flere forskjellige oppfatninger, holdninger og perspektiver på ledelse. Dette skyldes eksempelvis at forskere er betalt for å være uenige med hverandre, misforståelser om hva ledelse egentlig innebærer og erfaring gjennom prøving-og-feiling. Da ledelse har fått relativt mye oppmerksomhet, har det blitt utviklet en rekke verktøy som forsøker å måle det. Hvorvidt disse er valide og reliable er ikke et tema i dette innlegget. Jeg synes det er viktigere å stille spørsmålet som kommer før vitenskapelige prinsipper; kan vi egentlig måle ledelse?

Les videre

To ledelsesutfordringer

Man må både ha og bruke kunnskap

Ledelse mener jeg er et av de mest spennende temaene innenfor organisasjonspsykologien. Det har vært forsket på og praktisert i mange år, uten at noen har kommet frem til én bestemt fasit. Selv tviler jeg på at det vil være mulig å utvikle én stabil og overførbar ledelsesfilosofi i et marked som stadig endrer sine krav og forventninger. I dette innlegget vil jeg presentere to av de mest hyppigste utfordringene dagens ledere står overfor.

Les videre

Tidlig lederskap under utvikling

Enkelte unge utøver en naturlig og positiv lederatferd grunnet langvarig positiv utvikling

Det finnes data som støtter påstand om at bestemte oppvekstvilkår påvirker graden man blir leder, både god og vond. Debatten om hvorvidt ledelse er genetisk eller situasjonelt betinget pågår og har pågått lenge. De fleste forskere innenfor dette feltet vil nok akseptere at dette er et både- og forhold. Hvor mange prosent arv eller miljø spiller inn er derimot en annen diskusjon. Den tar jeg heller ikke i dette innlegget. Målet med følgende innlegg er å presentere noe av det eksisterende datagrunnlaget som støtter en påstånd om at det å bli leder begynner i barndommen og gjennom ens individuelle oppvekst. Hvorvidt dette resulterer i god eller vond ledelse, det kan avhenge av vilkårene man utsettes for i ung alder.

Les videre

Ledelseskommunikasjon

Publikum kan kreve ulike kommunikasjonskanaler

Mange vil forhåpentligvis være enig i at kommunikasjon er viktig. Det er ikke bare begrenset til ledelses- og organisasjonssammenhenger, men også andre arenaer i livet. Hvor ofte går eksempelvis parforhold i stykker delvis grunnet store kommunikasjonsproblemer? Diskusjonen går derimot på hva som utgjør god kommunikasjon, her i ledelse og organisasjon. God ledelse handler om å velge og anvende riktige kommunikasjonstilnærminger.

Les videre

Sosial distanse i ledelse

God ledelse innebærer å forstå og håndtere sosial distanse i organisasjonen

En leder kan være ens verste fiende og beste venn, eller noe midt imellom. Det gjelder ikke bare for andre mennesker, men også lederen selv. Eksempelvis er organisasjoner ofte opptatt av å ha et lavt sykefravær og raskt identifisere årsaker til det motsatte. Selvom enkelte av sosiale grunner foretrekker å være taus om lokal elendig ledelse, er det derimot ingen hemmelighet at dårlig ledelsesatferd kan medresultere i utslitte og lite motiverte medmennesker. Hva som utgjør elendig ledelse er derimot situasjonelt. Dette medvirker til at en generell oppskrift på ønsked atferd for god ledelse kan være vanskelig å gi. Samtidig vet man at effektiv ledelse blant annet handler om å forstå det relasjonelle samspillet. Da vil lederens sosiale distanse i virksomheten kunne ha betydning for en rekke utfall, både gode og onde.

Les videre