Hvordan ledergrupper kan få til gode saksdiskusjoner

En ledergruppe tar strategiske beslutninger for hele organisasjonen

Ledergrupper bør få til gode saksdiskusjoner hvor deltagerne føler seg sett og hørt, fordi dette ofte skaper et fordelaktig beslutningsgrunnlag. Slikt er viktig fordi ledergrupper arbeider med strategiske formål, hvor beslutningstaking ikke er et middel til målet, men målet i seg selv. Når man diskuterer forskjellige saker, er det alltid en risiko for at ubehagelige relasjonskonflikter oppstår. Heldigvis finnes det noen enkle grep man arbeide med for å unngå at en oppgavekonflikt eskalerer til relasjonskonflikt.

Les videre

Råd i planleggingen av et godt og effektivt møte

God møteplanlegging gir ofte fordelaktige virkninger

Et godt og effektivt møte er både morsomt og ettertraktet, men krever planlegging. Setter man av litt tid til noen forberedende tiltak, kan man redusere sjansen betraktelig for at møtet oppfattes som bortkastet tid, energi og penger for alle involverte parter.
Les videre

Betydningen av klare oppgave- og prosessmål for sluttresultatet

En god balanse mellom oppgave- og prosessmål kan gi gode resultater

Å ha mål kan være en sentral forutsetning for ulike oppnåelser i livet. I arbeids- og organisasjonssammenheng kan det være hensiktsmessig å sammen bli enige om konkrete, klare og felles mål for å skape et godt sluttresultat. Det eksisterer samtidig forskjellige typer av mål, både avhengig av person og avdeling, men også nivå som individ-, gruppe-, ledelse- eller organisasjonsnivå. For eksempel kan økonomiavdelingen ha som mål «å øke omsettingen av tjeneste X med 2,5% innen 2020», mens et team kan ha som mål «å utvikle og vedlikeholde en teamkultur preget av respekt for hverandre». Et interessant skille i målsetting er mellom oppgave- og prosessmål. Mange kan nok raskt gjenkjenne innholdet i oppgavemål, da disse kan oppfattes som direkte knyttet til et fremtid resultat. Det betyr ikke at prosessmål er mindre viktig, tvert imot. I dette innlegget ser vi nærmere på skillet mellom disse to og betydningen av å få til en god kombinasjon av begge i målsettingen.

Les videre

Slik styrker man servicekvaliteten

Kvalitet er en del av systemet, ikke noe enkeltmennesket alene står for

En virksomhet som yter en eller annen form for kundeservice, forstår at det ultimate målet er høy kundetilfredshet. Med et krevende kunnskapssamfunn og bedrifer som lever av å levere gode tjenester og service, vil god kundetilfredshet i stor grad avgjøre hvem som vinner og forsvinner. Dette gjør at man finner mange tips og råd vedrørende kvalitet, noen bedre enn andre. I dette innlegget påpeker jeg seks nyttige og konkrete tips for hvordan en virksomhet kan øke kvaliteten på de tjenestene og servicen som tilbys.

Les videre

Verdigrunnlaget i team betyr noe

Et godt og avtalt verdi- og standardgrunnlag er et fint utgangspunkt for team som vil prestere

The end justifies the means? Dette er en noe omdiskuert holdning, spesielt om hvor langt man skal strekke seg for å skape resultater. Slikt avhenger av mange faktorer, eksempelvis kontekst, alvorlighetsgrad og menneskene involvert. I dette innlegget vil jeg påpeke at man ikke nødvendigvis trenger et frittfram mandat for å nå mål. Dersom man i team klarer å bli enige om et felles verdi- og standardrammeverk man kan arbeide ut ifra, kan det fra tid til annen være mer enn nok for å prestere godt.
Les videre

Viktigheten av samarbeidsklimaet i team

Team fungerer ikke uten samarbeid og tillit

Samarbeid er på en måte kjernen i teamarbeid. En av grunnen til at mennesker søker til andre for å løse problemstillinger, er jo fordi man mener at samarbeid kan medvirke til løsningen. Hvis man ikke har behov for samarbeid, har man i prinsippet ikke behov for å arbeide i team. Dette kan nok høres selvsagt ut, men det er samtidig en viktig avklaring team bør gjøre i planleggingsfasen. Team bør ikke forhaste seg for å sette i gang ulike prosesser, uten å ha diskutert om gjeldende problemstilling faktisk krever at man må arbeide sammen. I dette innlegget belyseer jeg noen sentrale punkter når det gjelder samarbeidsklima i team, samt forskjellen mellom et godt og et ikke så godt klima og mulige konsekvenser av dette. Les videre

Policyer i organisasjonen

Norsk arbeidsliv beskyttes av arbeidsmiljøloven

En floskel som «det er bra at det er bra» kan i teorien høres kjedelig ut, men i praksis kan den raskt få reell mening. I arbeidslivet arbeider man som regel for et godt arbeidsmiljø og strategiske mål, gjerne gjensidig. Enkelt sagt trives de fleste av oss i «det er bra at det er bra» omstendigheter. På motsatt side blir så det som ikke er fullt så bra. Det finnes mange elementer som kan medvirke til å utvikle et dårlig arbeidsmiljø, eksempelvis trakassering, unødvendige og eskalerende konflikter, mobbing, destruktiv ledelse og utilbørlig opptreden. I tillegg trenger ikke mennesker i en organisasjon å besitte samme oppfatning som andre. Når uønskede hendelser oppstår, vil man som regel ha ønske om å løse disse raskest mulig. Gjennom å ha planlagte, vedtatte og solide policyer eller retningslinjer og anvende disse, kan man bearbeide uønskede saker på en raskt, effektivt og rettferdig måte.

Les videre

Tidlig lederskap under utvikling

Enkelte unge utøver en naturlig og positiv lederatferd grunnet langvarig positiv utvikling

Det finnes data som støtter påstand om at bestemte oppvekstvilkår påvirker graden man blir leder, både god og vond. Debatten om hvorvidt ledelse er genetisk eller situasjonelt betinget pågår og har pågått lenge. De fleste forskere innenfor dette feltet vil nok akseptere at dette er et både- og forhold. Hvor mange prosent arv eller miljø spiller inn er derimot en annen diskusjon. Den tar jeg heller ikke i dette innlegget. Målet med følgende innlegg er å presentere noe av det eksisterende datagrunnlaget som støtter en påstånd om at det å bli leder begynner i barndommen og gjennom ens individuelle oppvekst. Hvorvidt dette resulterer i god eller vond ledelse, det kan avhenge av vilkårene man utsettes for i ung alder.

Les videre

Ledelse og de dyktigste medarbeiderne

De dyktigste medarbeiderne kan kreve en annen form for ledelse

Ledelse er et spennende og følelsesbelagt tema. Å oppleve at ledere behandler en urettferdig kan være en stor påkjennelse. Det er samtidig varierende hvor utfordrende det er å lede enkeltmennesker. Spesielt kan det være skummelt å forsøke og lede mennesker som er faglig dyktigere enn en selv. De dyktige og talentfulle kan ha svært ulike oppfatninger og behov enn man antar. God ledelse kan betraktes som et virkemiddel for å oppnå både delvise arbeidsmål og mer avanserte strategiske mål. For å lede de dyktigste og mest talentfulle, bør man forstå at dagens ledelse i stor grad handler om å mestre det sosiale samspillet. Disse menneskene kan kreve en annen lederstil enn andre medarbeidere. Dette innlegget byr på noen råd og tips i hvordan det kan gjøres.

Les videre

Etablere bedriftskultur

Å etablere en god bedriftskultur kan bety mye for flere utfall

Den som vet hvorfor man arbeider, tåler alt, og må forutsettes å være mere utholdende, ha større viljestyrke og fantasi og større evne til trivsel og samarbeide og mindre sykefravær, enn en som har en svakere motivasjon. Slik innleder Guttorm Fløistad (1985) sitt kapittel om «Mennesket i arbeidslivet». Arbeidet har en sentral plass i menneskers liv, både i for-, nå- og framtid. Om man aksepterer en slik påstand, kan det være spennende å reflektere noe over hvordan arbeidet gjøres til noe positivt for enkeltmennesket. Det handler om å kjenne til hvorfor man arbeider og hva slags bedriftskultur man ønsker å arbeide i. I dette innlegget vil jeg bevege meg omtrent 160 år tilbake for å se litt nærmere på likhets- og ulikhetstrekk mellom daværende bedriftskultur og dagens.

Les videre