Har du erfart at utfallet av en samtale bare ble rart, pinlig og forvirrende? Eller at samtalen var helt fantastisk? Vi forstod hverandre! Slik atferd og samhandling er kjernen i transaksjonsanalyse (TA), som er en fellesbetegnelse for både filosofi, teori og metode. Filosofisk antar man at alle er OK; at vi har verdi, verdighet og nytte. Man behøver ikke å akseptere hva en person gjør, men man aksepterer hva personen er. Teoretisk er TA en modell for personlighetsutvikling og kommunikasjon, samt våre indre og ytre funksjonsmåter. Vi påvirkes av andre, men alle har, med unntak av de med alvorlige hjerneskader, evnen til å tenke, vurdere og beslutte. Metodisk skal TA hjelpe med å øke egen innsikt, og å endre på følelser, tanker og atferd. I dette innlegget vil jeg redegjøre for TA, presentere noen eksempler på TA i praksis og vise hvordan TA kan anvendes i forbedringen av kommunikasjon og samhandling.


TAs far var psykiateren Eric Berne (1910-1970), som utviklet teorien gjennom 1950-70-årene (Brown & Williams, 1979). Han var påvirket av psykoanalysens dybde og menneskeforståelse, men opplevde samtidig at den var treg, forvansket og fastlåst. Berne hevdet at mennesker veksler mellom å oppføre seg som en voksen, en forelder og et barn. Atferd, følelser og tanker ble deretter delt inn i tre roller, kategorier eller jegtilstander, Foreldre (F), Voksen (V) og Barn (B). TA har utviklet seg til en modell for personlighetsutvikling og kommunikasjon, og kan deles inn i fire områder for å forstå og beskrive atferd;
(1) struktur/funksjonsanalyse; innholdet i jegtilstandene, (2) interaksjonsanalyse; samhandling, (3) spillanalyse; egen og andres kommunikasjon og (4) scriptanalyse; egne (ofte ubevisste) livsplaner- og mål. I dette innlegget vil jeg kun ta for meg funksjons- og interaksjonsanalyse.

I TA betraktes altså atferd, tanker og følelser gjennom tre jegtilstander (Berne, 1964). Foreldretilstanden (F) utgjør en samling av holdninger, tanker, atferd og følelser man har fått fra omgivelsene, som foreldre- og autoritetsfigurer. Innholdet i F er ofte lite nyansert og reflektert over, men mer en kopi og videreføring av det man har vokst opp med, observert og lært av andre.

Voksentilstanden (V) ligner et informasjonssenter og en datamaskin. Her blir informasjon, inntrykk, kunnskap og erfaringer registrert og organisert, sannsynligheter og estimater utregnes, handlinger planlegges og man foretar logiske slutninger. Dette er også kjent som eksekutive funksjoner som styres av frontallappen i hjernen, men i V er det kun fornuften som dominerer, og følelser er ikke-eksisterende.

I barnetilstanden (B) herjer de følelser, tanker og atferd man ser hos barn og spontane og impulsive voksne. I B oppfører man og uttrykker seg på måter man assosierer med barn. Selv om samfunnet kan reagere skeptisk på slik opptreden hos voksne, har B allikevel betydning ved å være en kilde til kreativitet, fantasi og glede. Ønsker man mer nytenkning, kan atferd tilhørende B være en stor fordel.

Dette personlighetsdiagrammet illustrerer jegtilstandene, og det svarte rektangelet indikerer at de til sammen utgjør ens personlighet. I TA er dette første ordens analyse, da jegtilstandene ikke er delt opp. Tar man for seg jegtilstandenes funksjon, går man over i annen ordens analyse. Her inngår beskrivelser av jegtilstandenes funksjon i praksis og synliggjøring i samhandling.

B fungerer på tre måter, som naturlig barn (NB), tilpasset barn (TB) og lille professor (LP). NB opptrer spontant, uten bekymring for hvordan omgivelsene reagerer. Målet er behovstilfredsstillelse. TB på sin side oppfører seg som om autoritetsfigurer følger med, og tilpasser seg deretter. Atferden preges av undertrykkelse av egne behov, anger og skyldfølelse. TB fremstår ofte som såret, hjelpeløs eller oppofrende. LP derimot kjennetegnes av oppfinnsomhet, intuisjon, nysgjerrighet og manipulasjon.

V virker som en datamaskin. Alle inntrykk registreres, men få av dem tas i faktisk bruk. Informasjon organiseres, bearbeides og vurderes. Det er uenighet om Vs grad av autonomi. Enkelte mener at den virker uavhengig av de andre jegtilstandene, mens andre vil på sin side hevde at den har en sentral megler- og forhandlerfunksjon. Et eksempel er en møtedeltager som ut ifra sin V forsøker å virke interessert, men viser gjennom sin atferd fra B, at han/hun åpenbart kjeder seg.

F har to funksjoner, som kritisk foreldre (KF) og omsorgsfull foreldre (OF). KF er psykisk sterk, overbeskyttende, moralstyrende, krevende og meget tydelig på hvordan noe skal være. Holdning er at noe er bare slik, og sånn skal det være. KF oppfattes derfor ofte som sta, lite endringsvillig og svært regelstyrt. OF på sin side er støttende, bekymret, tilgivende, beskyttende og trøstende. OF vil helst at alle skal ha det bra, selv om omgivelsene kan ha helt ulike behov og ønsker. «Vi må huske å være snille mot hverandre.»

Denne figuren viser utelukkelser (Martinsen, 1981). Dette er en måte å vise eksempler på ulike, men gjenkjennbare roller og atferdsmønstre fra hverdagen. I atferd 1 har man utestengt sin V og B, og opptrer ut ifra F. Dette kan man se hos omsorgsfulle sykepleiere og foreldre. Pensjonerte lærere vil nok gjenkjenne atferd og holdninger knyttet til KF, inkludert både ris og skammekrok. I atferd 2 kan man finne «tørre» vitenskapsmenn- og kvinner som kun handler ut ifra fornuft, statistikk og logikk. I atferd 3 er de som innehar klovnerollen og en kilde til latter. I atferd 4 befinner maskin- eller robotmennesket seg, hvor glede, fantasi, engasjement og emosjoner er stengt ute. Atferd 5 kan gjenkjennes hos de manisk depressive, preget av lite rasjonalitet. Disse går fra å være oppstemt (B), til å være svært kritiske og hemmet (F). I atferd 6, finner man de med svekket moral og samvittighet, som psykopater og spesifikke personlighetsforstyrrelser. Disse mangler ofte evne til mentalisering, omsorg og empati.

Kommunikasjon og samhandling i TA foregår som en transaksjon. Avsender sender en stimulus (S)/budskap til en mottaker som responderer (R). Å analysere transaksjoner kalles interaksjonsanalyse, og har som formål å skape mer bevissthet og innsikt i egen kommunikasjon, for deretter å åpne muligheten for justeringer og forbedringer. Man skiller mellom parallelle, kryssede og skjulte transaksjoner. Parallelle transaksjoner er gjensidig stimulerende, hvor responsen (R) kommer fra jegtilstanden som stimuluset (S) var sendt til, og R rettes tilbake til den jegtilstanden som sendte S. Dette skaper flyt, og man unngår avbrytelser eller hemming. Nedenfor er noen eksempler på slike transaksjoner (Martinsen, 1981).

I denne KF-transaksjonen er målet å få medfølelse og utløp for frustrasjon over en velkjent problemstilling om utfylling av reiseregninger. I OF-transaksjonen ønsker man her et samhold basert på en felles holdning om ansattes behov for fri.

I V-V transaksjoner er målet å skaffe konkret og pålitelig informasjon til å fatte rasjonelle beslutninger. Det kan være nyttig i praktisk problemløsning.

B-B transaksjoner er utveksling av følelser, drømmer og ønsker, både gode og onde. Her kan det komme kreative og artige responser.

Når man skal gi andre kritiske tilbakemeldinger, uttrykke misnøye med deres prestasjon eller ta opp anklager, foregår transaksjonen ofte fra KF til B. Responsen kan derimot variere, altså om mottaker tar det til seg eller går i forsvarsmodus. Det samme gjelder når man kommuniserer omsorg og støtte.

Når det gjelder kryssede transaksjoner, inntreffer disse når kriteriene for parallelle transaksjoner brytes. Regelen for kryssede transaksjoner blir at når disse oppstår, vil kommunikasjonen falle sammen eller at man tvinger fram et skifte i jegtilstanden. Avsenderen kan i slike tilfeller raskt bli satt i en forlegen og ukomfortabel posisjon, og kommunikasjonen hemmes.

Denne transaksjonen foregår mellom en kunde og en kantinemedarbeider. Kunden sikter spørsmålet om pris via sin V til medarbeiderens V, men transaksjonen krysses fordi medarbeiderens KF plukker opp spørsmålet og responderer til kundens B, som blir satt ut.

Den tredje varianten er skjulte transaksjoner. Disse innehar både et åpent sosialt budskap og et skjult psykologisk budskap. Kommunikasjonsregelen er at kommunikasjonens innhold/mening avgjøres av det psykologiske plan. Skjulte transaksjoner kan være stimulerende når de lykkes, eksempelvis å fange opp ironi. Samtidig kan de forårsake forvirring, frustrasjon og usikkerhet. Oppfatter ikke mottakeren det skjulte budskapet og bommer med sin respons, blir raskt transaksjonen krysset og hemmet.

I denne situasjonen startet et møte kl 13, men en av deltagerne kommer kl 13:10. Møteleder sier åpent (V) at møtet startet kl 13, men det skjulte budskapet KF er noe annet. Deltageren svarer ut ifra sitt TB, og responderer tilbake til lederens KF, hvor det kom fra.

Denne transaksjonen skjer mellom en selger og kunde. Selgeren påpeker via sin V kundens dyre antrekk, men sikter via sin LP egentlig til deres lommebok. Kunden responderer fra sin V til selgerens V, og transaksjonen blir krysset fordi selgerens LP ikke får ønsket respons.

Avslutningsvis er det verdt å nevne at skjulte transaksjoner ofte blir destruktive, altså kryssede, særlig når man ikke kjenner hverandre tilstrekkelig. Et råd er derfor å være forsiktig med bruk av blant annet sarkasme og ironi. Slike virkemidler kan lett misforstås og skape forvirring, usikkerhet og misnøye. Hensikten med all kommunikasjon bør være å skape parallelle transaksjoner, hvor man treffer hverandres tilsiktede jegtilstander. I TA er dette den enkeltes ansvar, et ansvar som følger av evnen til å kunne tenke, vurdere og fatte beslutninger. Å tvinge noen til å føle noe er umulig, men man kan invitere andre til å kjenne på bestemte følelser. Transaksjoner lykkes om mottakeren aksepterer slike invitasjoner. Dette er et av formålene med TA, i tillegg til å gjøre oss bedre i stand til å hevde vår egen selvstendighet og ta ansvar i livet vårt. Og husk; (1) det er enklere å lære ny atferd, enn å avlære gammel og (2) det er lettere å eliminere uønsket atferd ved å lære seg ny og uforenlig atferd.

Kildeliste

Berne, E. (1964). Games People Play. New York: Grove Press.

Brown, M. & Woollams, S. (1979). TA. The Total Handbook of Transactional Analysis. London: Prentice-Hall, Inc., Englewood Cliffs, N.J.

Martinsen, P. G. (1981). Det var en gang transaksjonsanalyse. Oslo: Odd Dyrborg A/S.

Utdannet master i arbeids- og organisasjonspsykologi ved Universitetet i Oslo. Over gjennomsnittlig opptatt av psykologiske sider knyttet til arbeidsliv, organisasjoner, lederskap og atferd. Bidrar for å gjøre at arbeidslivet ikke blir noe kjipt. Grunnlegger av konsulentselskapet og nettsiden Houge Organisasjonspsykologi.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.