Hvordan ledergrupper kan få til gode saksdiskusjoner

En ledergruppe tar strategiske beslutninger for hele organisasjonen

Ledergrupper bør få til gode saksdiskusjoner hvor deltagerne føler seg sett og hørt, fordi dette ofte skaper et fordelaktig beslutningsgrunnlag. Slikt er viktig fordi ledergrupper arbeider med strategiske formål, hvor beslutningstaking ikke er et middel til målet, men målet i seg selv. Når man diskuterer forskjellige saker, er det alltid en risiko for at ubehagelige relasjonskonflikter oppstår. Heldigvis finnes det noen enkle grep man arbeide med for å unngå at en oppgavekonflikt eskalerer til relasjonskonflikt.

Les videre

Råd i planleggingen av et godt og effektivt møte

God møteplanlegging gir ofte fordelaktige virkninger

Et godt og effektivt møte er både morsomt og ettertraktet, men krever planlegging. Setter man av litt tid til noen forberedende tiltak, kan man redusere sjansen betraktelig for at møtet oppfattes som bortkastet tid, energi og penger for alle involverte parter.
Les videre

Slik utvikler man medvirkningsbasert virksomhetsstyring

Hensiktsmessig medvirkning kan gi flere ønskelige resultater

Demokratisk ledelse handler om å øke kvaliteten på beslutningene som tas, gjennom felles samarbeid og dialog mellom ledere og medarbeidere. Da må forholdene legges til rette slik at man kan praktisere dette. I dette innlegget presenterer jeg noen gode råd og tips for hvordan fremme hensiktsmessig medvirkning og involvering.

Les videre

Tips for å gi hensiktsmessig teamveiledning

Hensiktsmessig teamveiledning påvirkes av funksjon, tidsrom og spesifikke forhold

Teamledere står overfor utfordrende og viktige oppgaver i sin rolle. Å sette klare mål og retningslinjer som fører til ønskede resultater er en av disse (DeRue, Morgeson & Karam, 2010). I tillegg vil teamlederens evne og mulighet til å veilede være nyttig. Innholdet i teamveiledning kan være mangt, og noe er mer hensiktsmessig og effektivt enn annet. Samtidig kan man trekke ut noen få bestemte kjennetegn på god veiledning. I dette innlegget vil jeg fokusere på tre egenskaper som øker sannsynligheten for at teamlederens veiledning blir aktuell, hørt og nyttig: (1) funksjon, (2) tidsrom og (3) forhold. Les videre

Betydningen av klare oppgave- og prosessmål for sluttresultatet

En god balanse mellom oppgave- og prosessmål kan gi gode resultater

Å ha mål kan være en sentral forutsetning for ulike oppnåelser i livet. I arbeids- og organisasjonssammenheng kan det være hensiktsmessig å sammen bli enige om konkrete, klare og felles mål for å skape et godt sluttresultat. Det eksisterer samtidig forskjellige typer av mål, både avhengig av person og avdeling, men også nivå som individ-, gruppe-, ledelse- eller organisasjonsnivå. For eksempel kan økonomiavdelingen ha som mål «å øke omsettingen av tjeneste X med 2,5% innen 2020», mens et team kan ha som mål «å utvikle og vedlikeholde en teamkultur preget av respekt for hverandre». Et interessant skille i målsetting er mellom oppgave- og prosessmål. Mange kan nok raskt gjenkjenne innholdet i oppgavemål, da disse kan oppfattes som direkte knyttet til et fremtid resultat. Det betyr ikke at prosessmål er mindre viktig, tvert imot. I dette innlegget ser vi nærmere på skillet mellom disse to og betydningen av å få til en god kombinasjon av begge i målsettingen.

Les videre

5 dysfunksjoner i team – råd om håndtering av dem

Teamsamarbeid kan fungere godt i starten, men forvitre over tid

«Hvis man hadde fått alle menneskene i en organisasjon til å ro i samme retning, ville man dominert i enhver industri, i ethvert market, mot hvilken som helst konkurranse, når som helst». Slik lyder et sitat fra Patrick Lencioni (2002) om potensial og muligheter bak godt teamarbeid. Samtidig skal det en del til for å utvikle effektivt teamarbeid. Da team består av mennesker som nå og da begår feil, vil team alltid inneha dysfunksjonelle faktorer. I dette innlegget vil jeg trekke frem de fem dysfunksjonene som Lencioni (2002) påpeker i sin bok «The Five Dysfunctions of a Team», samt kort beskrive hvordan de kan påvirke teamarbeidet.

Les videre

Slik styrker man servicekvaliteten

Kvalitet er en del av systemet, ikke noe enkeltmennesket alene står for

En virksomhet som yter en eller annen form for kundeservice, forstår at det ultimate målet er høy kundetilfredshet. Med et krevende kunnskapssamfunn og bedrifer som lever av å levere gode tjenester og service, vil god kundetilfredshet i stor grad avgjøre hvem som vinner og forsvinner. Dette gjør at man finner mange tips og råd vedrørende kvalitet, noen bedre enn andre. I dette innlegget påpeker jeg seks nyttige og konkrete tips for hvordan en virksomhet kan øke kvaliteten på de tjenestene og servicen som tilbys.

Les videre

Verdigrunnlaget i team betyr noe

Et godt og avtalt verdi- og standardgrunnlag er et fint utgangspunkt for team som vil prestere

The end justifies the means? Dette er en noe omdiskuert holdning, spesielt om hvor langt man skal strekke seg for å skape resultater. Slikt avhenger av mange faktorer, eksempelvis kontekst, alvorlighetsgrad og menneskene involvert. I dette innlegget vil jeg påpeke at man ikke nødvendigvis trenger et frittfram mandat for å nå mål. Dersom man i team klarer å bli enige om et felles verdi- og standardrammeverk man kan arbeide ut ifra, kan det fra tid til annen være mer enn nok for å prestere godt.
Les videre

Viktigheten av samarbeidsklimaet i team

Team fungerer ikke uten samarbeid og tillit

Samarbeid er på en måte kjernen i teamarbeid. En av grunnen til at mennesker søker til andre for å løse problemstillinger, er jo fordi man mener at samarbeid kan medvirke til løsningen. Hvis man ikke har behov for samarbeid, har man i prinsippet ikke behov for å arbeide i team. Dette kan nok høres selvsagt ut, men det er samtidig en viktig avklaring team bør gjøre i planleggingsfasen. Team bør ikke forhaste seg for å sette i gang ulike prosesser, uten å ha diskutert om gjeldende problemstilling faktisk krever at man må arbeide sammen. I dette innlegget belyseer jeg noen sentrale punkter når det gjelder samarbeidsklima i team, samt forskjellen mellom et godt og et ikke så godt klima og mulige konsekvenser av dette. Les videre

Problemet med å måle ledelse

Ledelse foregår idag stortsett i komplekse sosiale systemer

Ledelse er et komplekst fenomen. Siden 1950-årene har konseptet i Norge fått kjørt seg  både i litteraturen og praksis. Gjennom årene har det oppstått flere forskjellige oppfatninger, holdninger og perspektiver på ledelse. Dette skyldes eksempelvis at forskere er betalt for å være uenige med hverandre, misforståelser om hva ledelse egentlig innebærer og erfaring gjennom prøving-og-feiling. Da ledelse har fått relativt mye oppmerksomhet, har det blitt utviklet en rekke verktøy som forsøker å måle det. Hvorvidt disse er valide og reliable er ikke et tema i dette innlegget. Jeg synes det er viktigere å stille spørsmålet som kommer før vitenskapelige prinsipper; kan vi egentlig måle ledelse?

Les videre