5 fallgruver når beslutninger fattes i team og grupper
Ethvert team må ta gode og kvalitetspregede beslutninger for å prestere. Uten beslutninger vil man ikke komme langt på vei. Det finnes derimot mange fallgruver det er fort gjort å tråkke i når mennesker går sammen for å løse ulike oppgaver og bestemme seg for noe. I dette innlegget vil jeg trekke frem fem forskjellige eksempler på disse, samt noen tips i hvordan man kan unngå å falle rett i dem.
Organisasjoner som støtter teamene sine bidrar til å skape gode resultater
Ethvert team bør ha innflytelse på de målene og arbeidsoppgavene det er satt til å gjøre. Denne innflytelsen går derimot ikke bare i én retning, men begge veier. Studier på hvordan omgivelsene i en organisasjon kan styrke og hemme teamprestasjon, viser at dette er noe man bør ta i betraktning når man bedriver teamarbeid. Et kjennetegn på et godt fungerende team er nemlig at det støttes av bestemte forhold eller omgivelser i organisasjonen. I dette innlegget skal jeg trekke frem tre eksempler på hvordan organisasjonen kan støtte opp under sine team, for slik å bidra til gode resultater.
Mangfold kan være en nyttig ressurs i et team, men også en kilde til irritasjon og konflikt
Mangfold er et spennende tema fordi det ofte innebærer et stort potensial for teamet, i tillegg til å være noe mange misforstår. Nå skal det først nevnes at det er ikke alltid at mangfold er nødvendig. Hvis man skal utføre enkle, raske og rutinepregede oppgaver behøver man ikke bruke unødvendig tid på mangfold. Dersom man derimot skal arbeide med mer kompliserte, krevende og forskjellige oppgaver, vil utnyttelse av mangfold ofte komme teamet til gode. Det er ikke nødvendigvis enkelt å få til, for da ville flere team gjort det. I dette innlegget vil jeg derimot trekke fram noen gode råd for hvordan man kan få mangfold i et team til å bli en ressurs, ikke en belastning.
Effektive team skaper merverdi sin organisasjon, selve teamet og det enkelte medlem
I enhver organisasjon og virksomhet opprettes team fordi man antar at en oppgave vil kunne løses på en bedre måte enn om man arbeider hver for seg. Uavhengig av hva slags oppgaver det dreier seg om, alt fra å diskutere, ta beslutninger sammen, produsere eller selge noe, utveksle erfaringer, skal teamet medvirke til en kvalitetsmessig god verdiskapning. Teamet som en kollektiv enhet, skal utgjøre en merverdi overfor organisasjon sin, en merverdi som ikke kunne oppstått dersom man arbeidet hver for seg. Denne merverdien kan man dele inn i tre ulike resultatområder; merverdi for organisasjonen, merverdi for teamet og merverdi for det enkelte teammedlem. I dette innlegget går jeg nærmere inn på hva dette handler om, og hvorfor det kan være hensiktsmessig å være bevisst på det.
Team må skape gode resultater dersom de skal overleve i et konkurranseutsatt marked. Én type resultater er saksresultater, eksempelvis informasjon, beslutninger, forståelse, kritikk og lignende. Et annet resultat handler om den merverdien teamet skaper for seg selv, gjennom å øke medlemmenes evne til å samarbeide framover. Et eksempel på dette er teamets lagånd, også kjent som sammensveisethet, teamfølelse eller samhold kan anses som det totale sett av krefter som binder medlemmene sammen i en gruppe. Graden av lagånd kan påvirke hvorvidt teamets samarbeidsevne vil øke eller synke over tid, og et interessant spørsmål i den sammenhengen er hva som styrker og reduserer teamets lagånd.
Det kan være lurt å bli enige om hva og hvor man skal
En felles og delt forståelse av hva man skal i et team eller en gruppe, er en forutsetning for å kunne prestere. Man trenger å vite hva teamet er til for, hva det skal gjøre og hvilke resultater det skal skape. Vet man ikke hva eller hvor man skal, vil det være svært utfordrende for ethvert team og enhver ledergruppe å få til et effektivt samarbeid. I forskningen og praksis ser man at team med et klart formål har bedre forutsetninger for å prestere godt, sammenlignet med team som ikke har det. I dette innlegget beskriver jeg nærmere hva som kjennetegner et klart formål og hvordan man kan utvikle det.
Fire kjennetegn på de riktige sakene
Det er åpenbart at team og ledergrupper som bruker tiden sin på de riktige sakene, har et bedre utgangspunkt for å være effektive og prestere godt. Spørsmålet er hva kjennetegner de riktige sakene som team og ledergrupper arbeider med? I forskningslitteraturen er det fire sentrale kjennetegn som går igjen når man undersøker dette temaet.
Gruppepsykologisk trygghet er assosiert med mange fordelaktige organisatoriske utfall
Noe av det enkleste å gjennomskue, siste man ønsker og mest ukomfortable å erfare, er organisasjoner, grupper, lag og team hvor det er en lav grad av gruppepsykologisk trygghet. Her er det ingen eller få som uttrykker det de egentlig tenker og mener, det eksisterer en fryktkultur for å gjøre eller si noe feil og det er ingen nytenkning eller utfordring av måtene ting gjøres på. Dette passer dårlig overens med et arbeids- og organisasjonsliv som hyppig anvender arbeidsgrupper og team for å løse forskjellige oppgaver. Det dreier seg om alt fra produktdesign, pasientomsorg, strategiutvikling, forskning og redningsarbeid. Alle disse områdene kan ha forskjellig framgangsmåte i hvordan de angriper sine problemstillinger, men fellesfaktoren er at det er mennesker som skal samarbeide. For å få til dette, behøver man en god porsjon med gruppepsykologisk trygghet.
En ledergruppe tar strategiske beslutninger for hele organisasjonen
Ledergrupper bør få til gode saksdiskusjoner hvor deltagerne føler seg sett og hørt, fordi dette ofte skaper et fordelaktig beslutningsgrunnlag. Slikt er viktig fordi ledergrupper arbeider med strategiske formål, hvor beslutningstaking ikke er et middel til målet, men målet i seg selv. Når man diskuterer forskjellige saker, er det alltid en risiko for at ubehagelige relasjonskonflikter oppstår. Heldigvis finnes det noen enkle grep man kan arbeide med for å unngå at oppgavekonflikt blir til relasjonskonflikt.
God møteplanlegging gir ofte fordelaktige virkninger
Et godt og effektivt møte er både morsomt og ettertraktet, men krever planlegging. Setter man av litt tid til noen forberedende tiltak, kan man redusere sjansen betraktelig for at møtet oppfattes som bortkastet tid, energi og penger for alle involverte parter.
Les videre