Gjensidighet: Å bruke hverandres kunnskap, ressurser og godhet til å skape resultater

Tenk om det var mulig å spare 250 000 bare ved å jevnlig diskutere med og hjelpe sine medmennesker? Å være en del av en organisasjon hvorav man hjelper hverandre kan by på mange fordeler. Jeg skrev tidligere om Adam Grants teori om taere, matchere og givere. Et skille jeg tenker det er lurt å være klar over er den faktiske andelen taere i organisasjoner og andelen som bærer en «taermaske«. En taermaske skal symbolisere at man klarer seg selv, er vellykket og klarer seg selv. I tillegg til dette ligger det en oppfatning om at å ta av seg masken, gjør en sårbar. Jeg tenker motsatt om dette, men samtidig forstår jeg frykten. De som liker å ta tenderer å bruke andres sårbarhet til egennytte, og om det funker, medvirker det til at masken forblir på. Dette viser noe av viktigheten i å finne en arena hvorav alle kan ta av masken, uten å bli flaue, utnyttet eller kjenne seg sårbar. Det handler om en arena med klare retningslinjer for giveratferd og gjensidighet som styrker en giverkultur. Det kan være positivt både for enkeltpersonen, organisasjonen og økonomien.

Gjensidighetssirkelen er en øvelse utviklet av sosiologen Wayne Baker og hans kone Cheryl. I tillegg har Adam Grant praktisert den og forsket på dens effekt. Den går ut på at man samles sammen med sine kolleger, venner eller bekjente og presenterer en sak, problemstilling eller lignende. Antallet i gruppa kan variere fra mellom 15-30 stykker. Det kan i prinsippet være hva som helst man trenger støtte, råd eller hjelp til. Deretter skal medlemmene i gruppa bruke sin kunnskap, ressurser eller nettverk til å løse disse.

Grant skriver eksempelvis om en juniorstudent, Alex, som gjerne en gang i framtiden ville lede det amerikanske fornøyelsespark-konsernet Six Flags. Han brukte gjensidighetssirkelen sin til å forhøre seg om noen i gruppa kunne hjelpe han med dette. En medstudent, Andrew delte at han hadde en forbindelse innenfor Six Flags, og ville gjøre det han kunne for å opprette kontakt mellom de to. Noen uker senere fikk Alex gode råd fra den daglige lederen ved Six Flags.

Gjensidighetssirkelen kan gi gode økonomiske og praktiske resultater, både for virksomheten og enkeltmennesket.

Et annet eksempel Grant skriver om er avdelingsdirektør Bud Ahearn i CH2M HILL. Ahearn fortalte at lederne i selskapet hans «er sterke tilhengere av øvelsen, ikke bare på grunn av de hundretusener av dollar de sparer i året, men fordi den har en så bemerkelsesverdig evne til å heve livskvaliteten til folk, på mange områder.»

Wayne Baker spurte et utvalg av ledere om å estimere verdien av den tiden og de pengene de sparte på å praktisere en slik sirkel i to og en halv time. 30 ledere i et ingeniør- og arkitekturfirma anslo verdien til å være over 250 000 dollar og 50 dagers arbeid. I tillegg estimerte 15 medarbeidere i et stort legemiddelselskap at de sparte mer enn 90 000 og 67 arbeidsdager på å praktisere gjensidighetssirkelen.

Hvor mange givere skjuler seg bak fasaden?

Gjensidighetssirkelen har flere fordeler, både for organisasjonen og medlemmene. Grant hevder at det er mange arbeidstagere som egentlig er givere, men skjuler eller undertrykker giververdier fordi de antar at de er alene om dem. Problemet med dette er at når man antar at medarbeidere ikke er givere, vil man snakke og oppføre seg annerledes, og det blir enda vanskeligere å vise giveratferd. Dette blir en slags selvoppfyllende profeti, som skaper grobunn for en annen type kultur.

Å praktisere gjensidighetssirkelen jevnlig kan derimot medvirke til å skape en giverkultur. Dette kan ha positive virkninger da normen i større grad blir å hjelpe hverandre. I en slik kultur er det ikke skummelt å ta av masken. På den måten kan man skape en heldig organisasjonskultur hvorav nye medarbeidere blir positivt overrasket og sprer det gode ordet videre, og tiltrekker seg andre gode kandidater. I tillegg vil en slik kultur bidra et ønske om å bli værende, som reduserer en eventuell høy turnover rate (at folk slutter).

Gjensidighetssirkelen kan du lese mer om i Grants bok Gi og Ta. Prøv å praktisere en slik øvelse en gang. Jeg tror du vil bli positivt overrasket over hvor mye skjilt giveratferd som vil manifestere seg. Lykke til!

Utdannet master i arbeids- og organisasjonspsykologi ved Universitetet i Oslo. Opptatt av psykologiske aspekter ved ledelse, arbeidsliv, atferd og organisasjoner. Bidrar for å gjøre at arbeidslivet ikke blir noe kjipt. Grunnlegger av Syse Houge organisasjonspsykologi.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.