Taerne, matcherne og giverne i blant oss

Behov for næring; skal man ta, matche eller gi?

Er du en taer, matcher eller giver? Se for deg at du har tilgang til en ressurs som du vet andre gjerne vil ha eller bruke. Her sitter du på en type makt og kan bruke den slik du selv vil. Dersom jeg hadde kontaktet deg og spurt om du kunne hjelpe meg gjennom å anvende denne ressursen, hvilke av følgende svaralternativer ville du valgt?
– Sorry, det kan jeg ikke. Men kan du hjelpe meg istedenfor?
– Jada, men da skylder du meg en.
– Selvfølgelig. Hva kan jeg hjelpe deg med?
Svarene du gir i slike situasjoner, kan avsløre en ting eller to om hvem du er, dine karaktertrekk og hvor mye suksess du vil oppnå generelt i livet.

Det finnes mange forskjellige mennesker i blant oss, hvorav alle spiller hver sin rolle og utvikler sin egen karakter. Noen tiltrekkes vi mer av enn andre. Disse kan deles inn i taere, matchere og givere. Alle har hver sin funksjon ut ifra både omgivelsenes forventninger, situasjonen og egne behov.

Adam Grants bok Gi og Ta. Hvordan lykkes gjennom å hjelpe andre? er en bestselger på New York Times. Gjennom hele boka gjenspeiler han hvordan de tre rollene, taere, matchere og givere opptrer i hverdagen og i arbeidslivet. Han gir en grundig og svært interessant fremstilling av rollene, hovedsakelig giverne, og hvordan de fleste av oss misforstår disse. Grant hevder at den grad vi lykkes, avhenger i stor grad av tilnærmingen vi har til menneskene rundt oss. Giveratferd er eksempelvis en av flere nøkler bak suksess på de fleste områder i livet vårt. Hva kjennetegner så disse ulike rollene og deres motiv? Hvem ligger hvor på suksessraten i arbeidslivet?

Taer: Foretrekker å få mer enn de gir. Deres eget ego og personlige behov går foran andres. Darwins teori om naturlig seleksjon handler mye om taere. Når ressursene er knappe og konkurransen er livsavgjørende, er det lite som kan stoppe en taer. Å få anerkjennelse kan være svært viktig. Dette betyr ikke at taere er onde mennesker som buldrer seg gjennom alle former for barrierer. En taer setter bare seg selv først foran andre.

Giver: Grant påstår at det er færrest av disse i arbeidslivet. Disse typene foretrekker å gi i større grad enn å få. Fokuset er ikke på hva andre kan gjøre for dem, men hva de kan gjøre for andre. Dette er ikke begrenset kun til penger, men også subjektiv nytteverdi. Man bistår fordi nytteverdien av å hjelpe andre overstiger kostnaden ved å hjelpe.

Matcher: Grant mener de fleste av oss befinner seg i denne kategorien. Dette blir et mellompunkt mellom de to nevnte ovenfor. Målet her er å opprettholde en balanse i hvor mye man tar og gir. Normen som gjelder her er gjensidighetsprinsippet, hvis du hjelper meg, så hjelper jeg deg, men ikke noe mer.

Man er ikke fastlåst i noen av disse kategoriene. Avhengig av situasjonen, vil man veksle mellom den rollen man inntar. Eksempelvis kan man være taer i lønnsforhandlinger, giver i opplæring av nye kolleger og matcher i deling av kunnskap i ekspertgrupper. Grant mener samtidig at man utvikler et domintant trekk, og det kan ha stor betydning for hvordan og om vi når målene våre.

Samtidig kommer giverne dårligst ut når det gjelder suksess i arbeidslivet. Et eksempel fra boka er at 600 medisinstudenter ble målt på diverse variabler. De som svarte «elsker å hjelpe andre» og er oppmerksomme på andres behov, kom dårligst ut. Disse studentene var så opptatt med å hjelpe andre at det gikk utover tiden til å lese pensum. Deres medstudenter lå alltid foran på eksamen. Kanskje det ikke lønner seg å være giver tross alt?

Hvis vi gjør et større hopp, altså fra bunnen til toppen, endrer overraskende lite seg. Giverne dominerer faktisk på toppen også. I eksempelet ovenfor om medisinstudentene, viste det seg at jo lenger utover i studieløpet man kom, desto bedre gjorde giverne det. Å være en giver kunne relateres til en karakterheving på 11%. En grunn til dette var at medisinstudentene begynte å gjøre ting i praksis framfor kun å fokusere på det teoretiske. Når omsorg, relasjonsforståelse, relasjonsbygging og praktisk sosial samhandling ble viktig, kom giverne på hjemmebane. Nå fikk studentene brått ikke lenger oppnåelse ved å kun bruke hverandre for det de var verdt for. Det lønte seg ikke lenger å være en taer.

Det finnes en rekke andre eksempler på atferd til de tre rollene og hva de oppnår. Det blir for langt å skrive om alt dette i dette innlegget, men jeg håper denne teksten har gitt en liten smakebit på Grants teorier. Dette er noe jeg kommer til å skrive mer om framover. Hvis du syntes dette var interessant, anbefaler jeg deg å ta en test Grant har utviklet. Den er morsom og resultatet kan gi en pekepinne på hvilken rolle som dominerer hos deg; er du en taer, matcher eller giver?

Student i arbeids- og organisasjonspsykologi på Universitetet i Oslo. Fokuserer primært på psykologiske perspektiver på ledelse, arbeidsliv og organisasjoner. Jobber for å gjøre at arbeidslivet ikke blir noe kjipt. Grunnlegger av Syse Houge organisasjonspsykologi.

En tanke om “Taerne, matcherne og giverne i blant oss

  1. Tilbaketråkk: Gjensidighetssirkelen | Syse Houge organisasjonspsykologi

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.