Policyer i organisasjonen

Norsk arbeidsliv beskyttes av arbeidsmiljøloven

En floskel som «det er bra at det er bra» kan i teorien høres kjedelig ut, men i praksis kan den raskt få reell mening. I arbeidslivet arbeider man som regel for et godt arbeidsmiljø og strategiske mål, gjerne gjensidig. Enkelt sagt trives de fleste av oss i «det er bra at det er bra» omstendigheter. På motsatt side blir så det som ikke er fullt så bra. Det finnes mange elementer som kan medvirke til å utvikle et dårlig arbeidsmiljø, eksempelvis trakassering, unødvendige og eskalerende konflikter, mobbing, destruktiv ledelse og utilbørlig opptreden. I tillegg trenger ikke mennesker i en organisasjon å besitte samme oppfatning som andre. Når uønskede hendelser oppstår, vil man som regel ha ønske om å løse disse raskest mulig. Gjennom å ha planlagte, vedtatte og solide policyer eller retningslinjer og anvende disse, kan man bearbeide uønskede saker på en raskt, effektivt og rettferdig måte.

Les videre

Empowerment og transformasjonsledelse

Ja til bemyndiggjøring!

Tema om empowerment (bemyndiggjørelse) har fått et solid feste i organisasjonslitteraturen. Hvis man gjør et raskt søk finner man at det er særlig gjennom de siste tjue årene at dette har blitt et diskusjonstema. Det å bemyndiggjøre medarbeidere har gjennom flere studier vist seg å kunne ha en solid effekt. Dette gjelder spesielt for opplevelsen av forpliktelse til organisasjonen, lojalitet og intensjon om å involvere seg. Samtidig er det et skille mellom intensjon om å bemyndiggjøre medarbeidere, å gjøre det og det å gjøre det riktig. Det er lett å si at man driver med bemyndiggjøring, men hva det betyr i praksis kan være en helt annen sak. Et godt utgangspunkt for å gjennomføre god bemyndiggjøring og oppleve nytteverdi av det, kan være å drive med transformasjonsledelse. I dette innlegget går jeg nærmere inn på temaet om bemyndiggjøring, fordeler og utfordringer og setter dette i et perspektiv med transformasjonsledelse.

Les videre

Tidlig ledelse i utvikling

Enkelte unge utøver en naturlig og positiv lederatferd grunnet langvarig positiv utvikling

Det finnes data som støtter påstand om at bestemte oppvekstvilkår påvirker graden man blir leder, både god og vond. Debatten om hvorvidt ledelse er genetisk eller situasjonelt betinget pågår og har pågått lenge. De fleste forskere innenfor dette feltet vil nok akseptere at dette er et både- og forhold. Hvor mange prosent arv eller miljø spiller inn er derimot en annen diskusjon. Den tar jeg heller ikke i dette innlegget. Målet med følgende innlegg er å presentere noe av det eksisterende datagrunnlaget som støtter en påstånd om at det å bli leder begynner i barndommen og gjennom ens individuelle oppvekst. Hvorvidt dette resulterer i god eller vond ledelse, det kan avhenge av vilkårene man utsettes for i ung alder.

Les videre

Dyktig og talentfull

De dyktigste og talentfulle menneskene kan være svært ettertraktet

De dyktige og talentfulle kan ha enorm verdi. Noen organisasjoner har flere av disse menneskene enn andre. Det betyr derimot ikke at forholdene tilrettelegges for dem. Det kan være trist. De dyktige og talentfulle menneskene kan medvirke til resultater som kan gi organisasjonen et solid konkurransefortrinn. Ledelsen kan være avhengige av slike mennesker, men de talentfulle kan samtidig være avhengig av god ledelse. Goffee og Jones (2009) hevder at ledelsen trenger disse grunnet deres unikhet, mens omvendt trenger de ledelsen for å skape arena for å kunne utøve sin unikhet. Akkurat dette kan bli svært komplisert. Å lede sine dyktigste og mest talentfulle mennesker kan være en vanskelig oppgave, særlig da noen kan være mer krevende enn andre. I tillegg kan makt spille en sentral rolle, og enkelte håndterer makt dårligere og bedre enn andre. I dette innlegget beskriver jeg litt om hvordan og hvorfor slike mennesker kan oppnå stor makt, men også viktigheten av klar ledelse for disse.

Les videre

Enkeltmenneskets og organisasjonens verdi

Det handler om å tillegge enkeltmennesket verdi, samtidig som organisasjonen selv genererer verdi

Menneskelig kapital er et betydningsfullt og omdiskutert tema. Om man leser noen artikler om dette, kan man bli sittende med en oppfatning om at dette begrepet er viktig, men det er noe uklart hva det faktisk innebærer. Skal man endre organisasjonen etter hver enkelt ansatt i et forsøk på å øke deres velvære på arbeidsplassen? Skal vi forsøke å trekke ut så mye verdi som mulig av mennskene rundt oss? Ikke nødvendigvis. Når arbeidsmarkedet er på sitt tøffeste og det er stor risiko for å havne utenfor, blir det desto mer viktig å ta vare og satse på hverandre. Det gjelder både de innenfor og utenfor. Det sentrale for organisasjoner blir å tillegge mennesker verdi, samtidig som organisasjonen selv genererer verdi. Den gode organisasjonen gjør sine mennesker bedre enn de ellers ville ha vært.

Les videre

Ærlighetens potensial

Å kunne kommunisere godt kan være avgjørende for en rekke utfall. Det er enklere å tro at man kommuniserer godt, enn å faktisk gjøre det

Skyt ham, ikke vent til jeg kommer. Skyt ham ikke, vent til jeg kommer. Dette betraktes ofte som et klassisk eksempel på hvor avgjørende korrekt kommunikasjon kan være. God kommunikasjon er viktig, spesielt i arbeidslivet. Enkelte innbiller seg at de kommuniserer bedre enn de tror, og andre tror at de kommuniserer verre enn de skal ha det til. De fleste ønsker nok helst å drive gode kommunikasjonsprosesser. Når intensjonen da finnes, hvorfor kan det være så vanskelig å kommunisere godt i organisasjoner? Et sentralt moment her handler om grad av ærlighet overfor hverandre, og ikke minst seg selv. Med ærlig kommunikasjon, risikerer man å bygge lojalitet, stolthet og tillit i organisasjonen. Man kan også spare seg for masse bråk.

Les videre

De gode medarbeiderne

En god medarbeider kjennetegnes av flere faktorer

Store deler av ledelses- og organisasjonsteorien har ofte et noe begrenset perspektiv. Det er forståelig av flere praktiske årsaker. Det er mer enn nok å skrive om når det gjelder temaer som ledelse og organisasjon. I tillegg har eksempelvis flere sterke meninger om hvilke feil ledere gjør eller hvor dårlig virksomheter er organisert. Ledelseslitteratur tar ofte utgangspunkt i et lederperspektiv. Problemstillinger som hvordan skape gode og effektive ledere går gjerne igjen. Organisasjonsteorier handler ofte om hvordan organisasjoner skal strukturers for å medvirke til gode resultater. Når det da finnes såpass mye litteratur om dette, kan temaer om selve arbeideren bli noe tilsidesatt. Et interessant perspektiv kan så være hva disse, altså kjernedrivkraften i enhver virksomhet, ønsker seg. Hvilke forventninger har medarbeidere gjerne til både hverandre og ledelsen?

Les videre

Fireinndelt organisasjonskube

Organisasjonskultur kan ha stor betydning for hvordan de involverte menneskene tenker og handler

Organisasjonskultur er et omdiskuert, men viktig organisasjonspsykologisk fenomen. Det finnes flere teorier om hva som kjennetegner og fremmer en god organisasjonskultur. I dette innlegget vil jeg trekke frem den såkalte «Double S cube«. Rob Goffee og Gareth Jones beskriver den i sin bok What it Takes To Be an Authentic Leader. Jeg kaller den for en fireinndelt organisasjonskube. Den skiller mellom fire sentrale organisasjonskulturer, hvorav alle har sine potensielle fordeler og ulemper.

Les videre

Omgjengelige og solidariske organisasjonskontekster

Å gjennomføre endringer innebærer å forstå alle mekanismene som er i spill.

Dersom man ønsker å endre på organisasjoner, er det nødvendig å forstå alle brikkene som er i spill. Å utforske organisasjonskonteksten kan være avgjørende hvis man ønsker å lykkes med å gjennomføre små og større endringer. En omgjengelig eller solidarisk organisasjonskontekst kan kreve forskjellige virkemidler for å kunne bli endret.

Les videre

Å ta personlige risikoer som leder

Å vise sårbarhet; hva kan det resultere i?

Å bry seg om arbeidet man utfører kan ha stor betydning for utfallet. Dette er særlig viktig i ledelsessammenheng grunnet deres signifikante funksjon i virksomheten. Ledelsen kan sette kursen virksomheten skal ta, ta nødvendige beslutninger gjennom medvirkning og opptre som innflytelsesrike rollemodeller. Samtidig kan det å bry seg om noe gjøre en sårbar. Det finnes mennesker i blant oss som gjennom ulike grunner og dårlige erfaringer har spesialisert seg på å spre gift. Det viser noe av viktigheten bak å forstå forskjellen mellom å vise små sårbarheter og de store feilene, men også når, hvor og hvordan. Gjennom å vise egne småfeil, kan ledere gi uttrykk for en menneskelige del. Ledere vil gjøre feil fra tid til annen, men det er kanskje de dyktigste som klarer å bruke småfeilene til sin egen og virksomhetens fordel.

Les videre