Mestringstro er en av de mektigste følelsene vi kan ha. Det dreier seg om en antagelse eller en tro på egne evner til å prestere på en eller annen måte, for å oppnå det man vil eller sikter til. «Dette får jeg til, lett!». Den kan være like enkel å gjenkjenne både når den er dominerende og fraværende. Man ønsker seg oftest det førstnevnte, og derfor kan det være lurt å vite noe om hvordan man kan bygge mestringstro i hverdagen. I dette innlegget vil jeg trekke frem fire tips i hvordan gjøre nettopp det.

«Dette får jeg til»

En anerkjent og fantastisk forsker innen sosialpsykologien, Albert Bandura, blir ofte assosiert med begrepet mestringstro. Innenfor nettopp dette, vil jeg si at Bandura er en av de viktigste, om ikke den viktigste, bidragsyteren. Banduras (1997) grunntanke er at mestringstro har en sentralrolle i måten vi oppfører oss og lever på. Personer med høy grad av mestringstro stoler på sine egne evner til å gjøre det som trengs for å overkomme hindringer for å oppnå mål, vilje eller lyst.

Går man igjennom noe av forskningen på temaet, vil man se at store deler dreier seg om hva som skaper forskjeller i folks mestringstro. Grovt sett kan man inndele mye av dette i fire ulike kategorier (Bandura, 1997). Disse er (1) tidligere erfaringer knyttet til prestasjon, (2) læring gjennom observasjon, (3) overbevisning og (4) emosjonell spenning. La oss se litt mer detaljert på disse, og hvordan de fremmer og hemmer mestringstro.

Fire kjennetegn på det som fremmer og hemmer mestringstro
Hva man har fått til eller bommet på tidligere, påvirker mestringstroen og prestasjon

Bandura hevder at (1) tidligere erfaringer knyttet til prestasjon er den viktigste påvirkeren til mestringstro. Dette gjelder spesielt i situasjoner som ligner på de man har erfart. Hvis du eksempelvis har fått til A før, vil du sannsynligvis ha tro på at du vil få til A neste gang også, og vice versa. Forskerne Weitlauf, Smith og Cervone gjorde i 2000 en studie på virkningen av å trene på selvforsvar hos kvinnelige universitetsstudenter. De fant at kvinnene som opplevde å mestre kampkunst og kontrollere emosjonene sine, viste en sterk økning i troen på at de ville være i stand til å unnslippe eller overkomme en overgreps- og/eller voldtektsmann.

En annen påvirker til mestringstro er (2) læring gjennom observasjon, altså å observere hva andre gjør og utfallet. Hvis du ser en person du kan sammenligne deg med oppnå et bestemt mål, vil du sannsynligvis tenke at dersom du gjør det samme, vil du også få det til. En arena som domineres av akkurat dette er idrettsverdenen. Idrettsutøvere som oppfattes som rollemodeller, blir hyppig observert av andre utøvere i håp om å lære noe om hvordan forbedre egen prestasjon. En tankegang om at hvis han/hun kan gjøre det, kan jeg det også, vil ofte ha en sterk virkning på ens mestringstro.

Hvis hun kan sette ny rekord, kan jeg det også!
Å høre fra betydningsfulle mennesker at dette klarer du, har mye å si for mestringstroen

En tredje måte å påvirke mestringstro på er gjennom (3) verbal (muntlig) overbevisning. Tilbakemeldingene vi får fra andre, både positive og negative, virker inn på mestringstroen vår. Ledere, lærere, trenere eller andre mennesker med autoritet som har høye forventninger og fremmer en holdning om at dette får du til, kan skape både inspirasjon og engasjement hos oss. Dette er eksempelvis noe av grunntanken innenfor transformasjonsledelse, om at en sentral ledelsesoppgave er å påvirke ansattes mestringstro på en positiv måte.

Den siste måten mestringstro påvirkes på, er gjennom (4) emosjonell spenning. Ting som skaper angst eller utmattelse tenderer å hemme mestringstro. Kjenner vi derimot at vi kan kontrollere denne spenningen, kan det forsterke mestringstroen og prestasjonen vår. Forskeren Smith (1989) fant eksempelvis at blant studenter som slet med eksamensangst og som gikk igjennom et stresshåndteringskurs, viste en økning i troen på at de ville klare å forholde seg rolig under eksamen. Blant de som klarte å håndtere angsten sin, så man at flere forbedret prestasjonen sin på eksamen og karaktergjennomsnittet gikk opp.

Angst kan være en sterk mekanisme som virker ødeleggende på egen mestringstro
«Dette får vi til!!»

Til slutt er det verdt å nevne at mestringstro kan ha mye å si for hvordan man vil prestere på noe. Mestringstro er samtidig ganske situasjonspreget. Man kan eksempelvis ha høy mestringstro i noen bestemte situasjoner, men lav i andre. I studien om kvinnene som mestret selvforsvarskurset, var det ikke slik at de kjente at de mestret alle situasjoner i livene sine, selvom de opplevde en økning i mestringstroen sin. Mestringstro kan ofte skape såkalte selvoppfyllende profetier, altså at hvis man forteller seg at noe er sånn, kan det fort faktisk bli slik bare fordi man vil det. Å ha tro på at du vil få til noe behøver kanskje ikke å være en klisjée, men heller en ganske viktig forutsetning.

Referanser

Bandura, A. (1997). Self-efficacy: The exercise of control. New York: W. H. Freeman.

Smith, R. E. (1989). Effects of coping skills training on generalized self-efficacy and locus of control. Journal of Personality and Social Psychology, 56, 228-223.

Weitlauf, J., Smith, R. E. & Cervone, D. (2000). Generalization effects of coping skills training: Influences of self-defense training on women’s efficacy beliefs, assertiveness and aggression. Journal of Applied Psychology, 85, 625-633.

Utdannet master i arbeids- og organisasjonspsykologi ved Universitetet i Oslo. Over gjennomsnittlig opptatt av psykologiske sider knyttet til arbeidsliv, organisasjoner, lederskap og atferd. Bidrar for å gjøre at arbeidslivet ikke blir noe kjipt. Grunnlegger av konsulentselskapet og nettsiden Houge Organisasjonspsykologi.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.