De vanskelige og giftige menneskene

Oppsøker du det giftige eller forsøker du å unngå det?

Det finnes de i blant oss som absorberer positiv energi og både utløser og sprer det motsatte. Slike mennesker har nærmest spesialisert seg gjennom ulike erfaringer i å spre gift i den sosiale atmosfæren sin, eksempelvis på arbeidsplassen. Om man ikke besitter noen form for motgift, risikerer man å bli utsatt. Om du først blir infisert, kan det være vanskelig å kvitte seg med den. Det er heller ingen garanti for at den som forgiftet deg, er villig til å hjelpe deg eller innse hva egen atferd medvirker til. Tvert om. Forgifteren vil kanskje heller spre salt i såret for å gjøre vondt verre. De vanskelige og giftige medarbeiderne kan være en stor trussel for sine kolleger, men kanskje aller verst overfor seg selv.

Katherine Schreibers artikkel How to Handle the Most Toxic People in Your LifePsychology Today belyser dette temaet på en god måte. Hun skriver om fem tiltak man kan gjøre for å beskytte seg mot denne type gift.

1. Kutt kontakt: Dette er nok den sikreste, men praktisk sett vanskeligste måten å verne seg mot giftige medarbeidere. Å kutte kontakt i seg selv gjør ikke nødvendigvis mye for å stanse spredning av gift, men du utsetter deg selv i mindre grad for å bli smittet. Tenk om man kunne sette opp et karanteneskilt «smittefare» på kontoret til de det gjelder, på lik linje som de med meslinger. Her holder man seg langt unna.

2. Ha kontroll på egen eksponering: Dette er et noe mildere tiltak enn den ovenfor. Hvorav det første handler om å kutte all kontakt, handler dette tipset om å minimere kontakt. Her spiller det for så vidt ikke så stor rolle hvem som sprer giften, enten det er en kollega, medarbeider i teamet ditt eller lederen. Eksempler på tiltak kan være å be om å få en annen arbeidsplass, øke kontakt med andre kolleger eller bruke mer tid på andre ting som reduserer tiden du reflekterer over giften eller tiden du tilbringer rundt den giftige. Det viktigste er så langt mulig å unngå personen, for i verste fall kan du bli så forgiftet at du begynner å spre giften selv.

3. Styre egen aktivitet: Dette er et punkt hvor du selv kan ha mye å spille på. Noe av poenget her handler om å stå opp for deg selv. Giftige mennesker kan fremstå som sosial dominante, men ikke la deg påvirke av dette. Tenk på en mobber i skolegården som tøffer seg, plager sine ofre og kommer med krav. Hvis man ikke går med på mobberens krav og ikke lar han eller henne vinne, hvorfor ikke gjøre det samme mot den giftige? Å avvise derimot krever en god porsjon kommunikasjon. Det er ikke nødvendig å synke ned til den giftiges nivå, som å si «Du er bare en dritt. Stikk.». Det er bedre å si noe som «Hvis du prater til meg på den måten, så vil jeg ikke snakke med deg» eller «Dette vil jeg gjerne diskutere med deg når du har roet deg ned.» Det kan være lurt å reflektere over egne følelser i forkant, underveis og i etterkant av en slik samhandling. Hvilke følelser vekker den giftige i deg? Det kan også være en god idé å forhøre seg med andre om deres opplevelse av den giftige medarbeideren. Hvis flere har samme oppfatning, hvorfor ikke stå sammen og støtte hverandre?

4. Slutte å komme med forklaringer: Dette henger sammen med tips tre. Det er ikke noe poeng i å forklare eller forhandle med den giftige dersom du har bestemt deg. Har du sagt at dette diskuterer du først når den andre har roet seg, stå ved det. Ikke kom med forklaringer som «Jo, du gjorde sånn og sånn. Jeg syntes det var sånn og sånn. Derfor ble det sånn og sånn.» Dette fører som regel ingen steder. Hvis du hadde kommet mellom bjørnemamma og ungene hennes, ville du forsøkt å forklare for henne den gitte situasjonen? Og hvis noen forsøker å forgifte deg, hvorfor forklare for dem i øyeblikket de sprer giften sin at dette ikke er ålreit? Om det skal være noen forklaring, så gjør det i etterkant når forholdene har roet seg ned.

5. Forebyggende arbeid: Dette henger sammen med tips en og to. Desto flere erfaringer man har med giftige personer, desto mer lærer man slike personer å kjenne. Det kan ha liten hensikt å reflektere for mye over hvorfor noe skjedde. Det kan være bedre å bruke lærdommen til å identifisere fremtidige giftige personer, deres trekk og unngå å stifte bekjentskap før noe skjer. Hvis noen jevnlig gir blaffen i andres følelser, hvorfor stifte kontakt med en slik type?

Påpeke feil hos andre eller komme med forslag til gode løsninger?

Så blir vel kanskje spørsmålet; hvorfor sprer noen slik gift? Det finnes det nok mange svar på, og det kan variere. En årsak kan være lav selvfølelse og opplevelse av få forbedringstiltak. Om man ikke klarer å nå sine omgivelsers nivå, kan det være mer fristende å forsøke å trekke dem ned. Det blir en type holdning som «Hvis ikke jeg får det, skal ingen andre heller få det.» En annen årsak kan være oppbygget erfaring. Dersom man  har lært seg at dominant, aggressiv og giftig atferd på en eller annen måte resulterer i subjektiv belønning, kan dette være nok til å fortsette i samme mønster. Hvis giftig atferd på arbeidsplass A medvirker til at eget ego tilfredsstilles, hva står i veien for å opptre på samme måte på arbeidsplass B?

Dette viser viktigheten av å håndtere giftige personer og fortelle dem hva som er greit og ikke greit. Ledere har et særlig viktig ansvar her. Dette betyr samtidig ikke at kolleger er fristilt. I rolige øyeblikk, kan det være en idé og sette seg ned med den giftige. Spør og lytt, ikke påpek feil eller anklag. Kanskje det kan komme fram en fornuftig grunn for hvorfor det er såpass mye gift? I beste fall kan man kanskje rydde opp i det. Om man ikke kommer noen vei, forsøk å ikke gi opp. Husk på at det som regel er en grunn til dårlig oppførsel, og at det forhåpentligvis er få som bevisst går rundt og tenker «Idag skal jeg oppføre meg skikkelig dårlig». Hvis man ikke klarer å endre på dette forholdet, kan siste utvei være å si opp den giftige . Men da blir spørsmålet hvorvidt man kun forskyver eller forverrer problemet. Uansett; ikke la deg bli forgiftet. Bruk den motgiften du har. Man lar ikke de disse menneskene vinne, ikke sant?

Student i arbeids- og organisasjonspsykologi på Universitetet i Oslo. Opptatt av psykologiske aspekter ved ledelse, arbeidsliv og organisasjoner. Bidrar for å gjøre at arbeidslivet ikke blir noe kjipt. Grunnlegger av Syse Houge organisasjonspsykologi.

En tanke om “De vanskelige og giftige menneskene

  1. Tilbaketråkk: Lederens personlige risikoer | Syse Houge organisasjonspsykologi

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.